Treningsdagbok Pippin - Blodspor

Treningsdagbok for Pippin - Blodspor + Ettersøk

• Uke 8 - Leke litt i hagen med litt blod og leverbiter (5-10m). Brukbart.
• Uke 9 - Stig i Vegas - ingen trening
• Uke 10-11 Tre-fire nye forsøk, men nå med skikkelig blod. Også et fôrslep (blod+leverpostei). Masse nybegynnerfeil, f.eks syntes jeg det var for lite blod og gikk litt tilbake i sporet og la til blod. "Datering" av spor blir da helt feil og Pippin gikk frem og tilbake. Neste gang var det fôrslep som var grisete, gikk greit men terrenget var for tøft for ham. Også en tullete feil ved at vi gikk spor med ham en dag når vi hadde det travelt med resultat at sporet var dårlig merket/planlagt og det var for mye vind på stedet. Lengde i gjennomsnitt 10-20m
• Uke 12-13 - Siden butikken ikke hadde klart å bestille blod som lovet, fikk han halvannen uke pause. Neste forsøk gikk på én måte veldig bra, han fant slutten veldig fort. Men han gikk utenom det meste av det 20m lange sporet. Trolig mest på overvær, og teorien var at han gikk på "folkespor", dvs den veien jeg hadde gått da jeg la ut godbiter i sporet rett før han gikk.
• Lørdag 12. mai - Efter diskusjon ble vi enig om at han trengte et lengre spor, på et sted med lite vind, uten tøft terreng, hvor vi tydelig markerte sporet med klesklyper, og hvor mitt spor bare fortsatte slik at han ikke ble forvirret av spor frem og tilbake. Vi reduserte også antall godbiter (rå lever) i sporet til ett på et "sårleie". Jeg var egentlig ganske fornøyd med det 40-50m sporet. Jeg la sporet tidlig om morgenen og vi gikk sporet 2 timer senere. Denne gangen føltes det som langt mindre nybegynnerfeil. Jeg viste han første blodflekk og sa "SPOOOR". Han hadde nesen i bakken og gikk opp på stien. Hadde andre vært der og snust på mens vi var borte? Fay som holdt båndet kalte ham tilbake. Han begynte nå å spore og markerte blodflekkene. Efter 10m ble det litt halvhjertet og han var ikke så nøye. Ved 20m fant han "sårleie" med masse blod og en leverbit. Nå var han tent, og gikk fort, effektivt og spornøye i kanskje 15m. Så er jeg litt usikker på hva som skjedde. Kanskje mistet han ferten av blod og gikk over på mitt "folkespor" med det resultat at han føk forbi sporslutt (med rå lever og masse blod) og fulgte mitt spor. Jeg bar ham tilbake til sporet og Fay viste han sporene og han fant sporslutt. Jul, 17.mai og alt det der.
  
  Så hva lærte vi av dette? Han blir tent av godbitene som da må ligge blant blod for å få ham til å markere/sjekke blodsporene. Men vi må ha flere godbiter, og gjerne noe helt i starten, kanskje må vi ha et "sårleie" hver 10m. Ellers hadde vi hvert spor et menneskeskritt fra hverandre. Fay mener distansen må være kortere men jeg mener at vi kanskje må ha litt mer blod på hver slik. Men hvis vi skal ha viktigere sårleier må kanskje disse være store. Ad folkespor så må vi kanskje skaffe noen gummistøvler. Uansett er vi fornøyd, han gikk et langt spor og han fant sporslutt. Vi gjør også langt mindre feil. Området var også bra.
• Søndag 20. mai - Litt over en uke siden sist. Stig var bortreist halve uken og vi hadde 17.mai++ innimellom også. Vi skrev mye sist siden vi var litt usikre. Stig la nå spor på en overskyet dag med våt mose, en del vind men sporet var i skogen. Sporet ble markert med klesklyper. Starten hadde en del blod og leverbiter. Brukbart med blod, ikke så langt mellomrom, og så fire mindre leverbiter på større blodflekker iløpet av 30-40m spor. Han var veldig ivrig før jeg viste sporstart, han kjente vel lukten av blod. Måtte roe ham ned ved sporstart. Så giret at han gikk i feil retning. Holdt line fast og han kom tilbake. Pekte mot neste spor (i en ettersøkssituasjon vet en hvor dyret har løpt så jeg gikk utifra det er ok) og så begynte han å spore. Gav ham line efterhvert som han ville ha. Han var ivrig og var 90%+ trofast mot sporene, med kanskje maks 50cm bort fra sporet. Ignorerte tre av godbitene og gikk heller videre. Fant sporslutt uten problemer og fikk masse skryt. Fikk lov å romstere fritt i sporet efterpå. Så det gikk veldig veldig bra. Kanskje beste spor sålangt, én person med på sporing som kunne guide ham hvis ting gikk galt. Han fulgte heller ikke "folkespor" videre så i dag fulgte han blodet. Vi gikk også når han var sulten. Veldig fornøyd, han har skjønt det! Vi gjør det samme neste gang også for å se at det sitter!
• Mandag 28.mai - Igjen litt over en uke siden sist. Vi hadde besøk denne helgen, og vi trengte begge å komme oss ut i skogen for litt kvalitetstid. Han klarer nå på magisk vis å lese når han skal ut og gå spor tror jeg. Det er noe ivrig over ham allerede fra han går ut porten. Men vi kom da til sporstart. Litt vimsing først fordi han blir tent med blod i nesen, jeg roer ham ned og peker ut neste spor hvor det er en leverbit. Nå er han i gang. Det er fort, presist og effektivt, men ser ut til å kutte noen hjørner i det 50m sporet. Konsentrasjonen begynner å bli bedre og han kommer til sporslutt veldig fort. Ikke interessert i "sporleie", og bryr seg lite om leverbitene underveis. Han følger blod og får belønning til slutt. Efterpå får han romstere rundt litt fritt i sporet før vi går videre på tur. Glad hund.
• Fredag 8. juni - Jeg er oppe halv syv og ute i skogen kvart i syv for å legge blodspor. Er så varmt på dagen (25C+) så han må gå spor før jeg skal på jobb. Legger 60-70m spor, klart lengre enn alle andre spor, men i skogen med mye mose. Bruker litt mindre blod enn vanlig. Lydigheten er bedre, han er roligere ved sporstart, jeg viser ham likevel spor to med en leverbit selv om han helst vil videre fort. Rå lever er godt. Han er tent og går nøye men effektivt videre. Ganske så raskt. Jeg er imponert og jeg mumler for meg selv "han har virkelig skjønt det" der han farer forbi små levergodbiter i sporet fordi blodet er det som interesserer. Siden jeg er så imponert sier jeg "fliiiink", som er det samme jeg sier når han går fint i bånd, og han stopper opp og snur seg og ser på meg "kan jeg få en godbit?" Jeg bekymrer meg for om jeg ødela konsentrasjonen hans. Men heldigvis fortsetter han rett til sporslutt hvor 2/3 av frokosten hans er som rå lever. Veldig glad hund, men han fortsetter litt videre i folkesporet. Gir "Fri" og han fortsetter litt i mitt gamle spor men jeg går i en annen retning og han kommer med meg. Han har virkelig skjønt det. Kanskje vi skal bruke litt eldre spor og litt lengre nå.. konsentrasjonen på 4 måneder gamle pippin er milevis bedre enn for én måned siden. Som en tilleggsopplysning kan jeg si at vi gikk forbi neste dag, og han løp (fritt) mot sporet og han gikk effektivt gjennom hele sporet med nesen dypt i marken for å finne blod. Ingenting i veien med nesen, men vi må ta det rolig likevel for å bygge konsentrasjon og glede.
• Onsdag 20.juni - Vi trodde vi hadde blod igjen, men det hadde vi ikke, så neste økt ble litt senere enn planlagt. Vi la sporet i sekstiden i skogen opp mot Løvstakken. Terrenget var relativt bratt og det er mye mer vegetasjon nå. Brukte ca 250ml blod, utvannet med vann (duh), og sporet ble vel rundt 100m med blod for hvert skritt. Vi var ute igjen tre timer senere, og Fay fulgte oss som "skytter" på litt avstand. Pippin var sulten og han visste (som vanlig) at det var en spesiell tur. Med fare for å gjenta meg selv, Pippin har virkelig skjønt det. Denne gangen lot jeg ham få bra med line (3-4m) og gjøre alt selv. Han mistet sporet noen ganger (gjerne 3m) , men fant veien tilbake til sporet selv uten åpenbare problemer. Konsentrasjonen er absolutt der. Neste spor bør kanskje Fay få legge og gå med ham.
• Lørdag 23. juni - Tid for Fay til å legge sitt første spor og gå det med Pippin. Med masse velmente instrukser laget hun et 50+m spor i mose-dominert terreng uten store høydeforskjeller. Tre og en halv time senere var hun og Pippin klare. Det startet veldig bra med en tent Pippin som sporet og han fikk mye line å jobbe med. Gikk fort første halvdel og det var brukt rikelig blod. Så oppdaget Pippin Stig 15m unna med kamera og teleobjektiv, "Hva gjorde han der?" Ti sekunder senere fortsatte han på sporet. Konsentrasjonen var kanskje ikke 110% efterpå, men han fortsatte. 10m før slutt sporet Pippin av, Stig så en annen hund på tur der Pippin var på vei mot. Hunden og litt manglende konsentrasjon gjorde at Pippin mistet sporet. Hund og eier gikk videre, og Pippin ble båret tilbake på sporet, hvor på han fullførte helt fint. Så han kan spore, men han er en valp og litt ukonsentrert. Fay fikk verdifull erfaring både å legge spor og å føre ham. En ting som vi begge må bli flink til er å merke veldig tydelig hvor sporet går slik at vi også er konsentrert. Og fotograf skal det ikke være underveis i løypen eller synlig fra løypen. Andre hunder på tur er ikke urealistisk setting så det kan vi ikke gjøre noe med. Bør være minst én uke til neste gang nå.
• Lørdag 30. juni - Stigs tur å legge spor. La sporet rundt fire på en relativt varm dag. Nytt sted, over blokkene opp mot Løvstakken. Sporet ble på minst 120 meter og var nærmest en buktende slange gjennom terrenget. Terrenget var relativt bratt og tett skog. Gikk tom for klesklyper halvveis siden jeg var flink å merke. Spilte selvsagt ingen rolle for vesle sporhund, han sporte som en konge uten stopp. Fabelaktig. Han klarte ogå et punkt med 2-3m mellom blodet. Han takler også helt fint endringer av sporet, han søker seg frem igjen. Super hund! Ville spore videre, var sååå giret!
• Fredag 6. juli - Fays tur å legge spor. Hun ville legge spor tidligere i uken, men vi utsatte det litt, maks ett spor i uken. Fay la sporet rundt fire på ettermiddagen og det var varmt. De gikk sporet halv-ni ni, så alderen på sporene øker hele tiden. Terrenget var tøft med mye einebærbusker, store blåbærbusker og mye svinger i en bratt skråning. Veldig bra merket med klesklyper. Hun telte 100 dråper på ca. en halv liter utvannet blod. Pippin var litt forvirret helt i begynnelsen, men fikk peket ut retningen fra første spor, så gikk det fint. Vi har sett dette før, men må finne ut om det er normalt og om det er noe vi må korrigere. Stig kom 15-20m etter for å plukke opp klesklyper og måle sporet med snor. Pippin fant veien hele veien uten problemer. Fay hadde kanskje litt kort line, men det går nok bedre neste gang. Fay ble bedt om å estimere lengden på sporet og varierte estimatene fra 60m til 130m. Ifølge snoren var sporet 150-170m. Veldig bra, men sier noe om hvor vanskelig det er å estimere spor i skogen.
• Fredag 13.juli - Stig laget et spor på 130-140m, primært over en myr. Første gang på myr, med alle gassene og luktene der. Vekslet mellom myr og skog, og med en del svinger. Pippin klarte jobben uten noen reelle problemer. Var relativt vått i myren men siste soldag på lenge. Lot Pippin jobbe på mer avstand og det går bra.
• Lørdag 21. juli - Stig laget et 170m spor i primært skog, men også med myr. Fay og Pippin gikk sporet. Sporet hadde én vinkel midt på myren, med halvannen-to meter hopp. Gikk også over berg, og endret høyde en del ganger. Han sirklet ved vinkel og fant veien fint. Siste halvdel av sporet var i et område hvor hjort hadde vært natten før, så mange distraksjoner. Natteleie bare 10m unna. På slutten fikk han hjortefot for første gang og bjeffet iherdig på denne nye tingen. Litt viltkarusell og hjort ble kjempegøy.
• Søndag 29. juli - Stig laget et 200m+ spor i røffere terreng med to vinkler, myr, avhopp og å krysse en sti. Ekstra vanskelighet var at det var en god del regn denne dagen, noe som er fin trening, siden det regner mye i hjorteterreng under hjortejakten. Sporingen klarte han fint, men måtte søke litt ved vinklene. Fikk ingen hjelp på disse punktene men klarer det han skal. Halvveis i sporet var Fay som tok bilder (se blogg), der var en sving og han mistet litt konsentrasjon. Han fikk gå ti meter unna hvorpå Stig kalte ham inn (han kom umiddelbart), fikk vist stedet han hoppet av sporet, og så gikk resten veldig bra. Fant hjortefot på slutten. Helt stille denne gangen, og spiste rå lever før han tok foten. Trenger kanskje litt pause før vi tar et lengre spor nå.
• Søndag 19. august - Inspirert av NM dagen før hvor Stig laget spor, så var det på tide for Pippin å vise at han er ikke dårligere. Ny type terreng, ut på Sotra med tett myr+lyng og "toskaberg". Skulle bli opplett, men neida, idet sporet ble lagt så begynte det å hølje ned. Og for å komplisere ting mer så var det så "lett" for sporlegger å gå i det åpnere terrenget at sporet ble jo mye lengre enn vanlig. Stigs estimat var 350m-400m, men Pippins bestefar mente det var kanskje 500m. Det var ikke alt, Stig mente bestefar skulle være med som skytter, Pippin trenger å bli vant til at flere er med. Som om det ikke var nok, sporet fikk ligge fem timer i regnet som var ganske lenge for ham. For å trøble skikkelig så reduserte Stig også mengden blod nesten ned på konkurranse nivå, ca. én dråpe for hver meter. Mye på en gang. :) Vi vet jo nå at han kan dette og er ivrig. Lyng og myr var ikke så vanskelig, det tok han fint med nesen godt nedi lyngen og fant blodet selv om det ikke var lett for en liten dachs å bevege seg i den høye myrete lyngen. Problemene kom som ventet på toskabergene, og det var flere av dem. Regnet hadde tatt knekken på blodet så han måtte søke og han søkte i sirkel helt fint. De fleste ganger funket sirklingen hans, men to ganger måtte jeg kalle ham tilbake til sporet. Og ja, han var sliten men stolt når han fant slutten. Taklet det hele fint. Kjempestolt Stig. Neste økt er om to uker, må finne et nytt terreng som er utfordrende. :)