It appears that the title for part three of in my series "what will I do this summer" has been decided. (The 2006 title was A Summer of Research, when I was at Watson, and for 2007, A Summer of Finance, when I was working on Wall Street).

I've accepted a job in the department of surgery and emergency medicine, at the hospital in my home town. It feels rather strange to stay and work at Home (with a capital H) after all these years. So much has changed. So many people have left. Despite some population growth, Haugesund almost feels like a ghost town to me now.

I was fortunate enough to receive some other offers at completely different locations in the country, and while Vesterålen was extremely appealing for geographical (and midnightsunnical) reasons, my sense of practicality prevailed. I've still some remnants of a social network back home, I feel the need to see my close family on a regular basis again for a while, and let's not forget: accomodation is free:)

I realise that I've worked abroad for the last four summers now (The Netherlands, Canada, USA). Those have been really great experiences. I've some terrific memories from these engagements. While the surroundings will be decidedly less exotic this time around, I suspect the work itself will make up for that (not to mention the ability to turn in my tax statement by text message again).

Martin recently got his PhD . It's very well deserved. I've seen first hand how serious and focused he's been for the last 4+ years.

Inspired by his didactical skills, I decided to rearrange my own dissertation page so that the individual chapters of my dissertation are easily downloadable.

Since I don't expect anybody to have neither the time nor the inclination to read the entire thesis from start to finish, Martin's idea of making it available as a split download makes a lot of sense.

Having done this, I got inspired to continue with spring (winter?) cleaning on a lot of other pieces of my PhD work.

I've set up an Ant Ivy repository for Spoofax. This means that you are now able to check out the various Spoofax subprojects from the source code repository and expect each subproject to compile separately, since all its dependencies will be fetched from my Ivy repo. Some of the subprojects require Eclipse. For those, you must run a script, fetch.sh, which will pick out the necessary jars from your Eclipse installation. It would best to have this repo hosted along with the rest of Stratego/XT, since it's definitely part of the Stratego/XT umbrella, but the new infrastructure in Delft is still being set up, I've been told.

Trying my hand as a webmonkey, I've decided to upload new Spoofax pages with a revamped design.

With those things out of the way, I'm now working on a reflection API for Stratego/J so that we may easily instantiate Java objects and call methods on them from Stratego scripts. This is needed for another project I'm cooking. However, I keep running into the lack of a fully interactive Stratego interpreter on the JVM, and that's a very itchy spot just now...;)

Finally! It's over! Never again! The defense mostly followed the specified procedure. I first had about 45 minutes to give a presentation of the results of the dissertation, then the first opponent, Neil Jones, gave a 15 minute summary putting my work into a larger context.

After his summary, he proceeded to ask several high-level questions about various parts of the dissertation. One question I liked a lot was (paraphrased): "are the axiom-based Java testing techniques you propose in your case study applicable to Stratego and would you actually use them?". All the tools and prototypes discussed in the thesis are written in Stratego, and are applied to Java, C and a toy language called TIL. However, few of the tools are actually available for Stratego itself. This is the classical story of the cobbler's children's shoes... I certainly think it would be worthwhile to do the work necessary to make some of the the tools available to Stratego as well.

Peter Mosses followed with a series of detailed questions. Clearly, Peter had read the text and figures very carefully, because some of his questions were about rather subtle issues and ambiguities in my work. There were also a few (fortunately minor) mistakes that made some of the figures more difficult to comprehend than necessary. He also nailed me on a very embarrassing definite-instead-of-indefinite article mistake. Normally, these things do not matter very much, but in this particular sentence it sort of reversed one of my main arguments in the dissertation. Whoops;)

After I'd answered their questions as best as I could, they retired to discuss whether my performance was good enough. This is mostly a formality in the current tradition, so I can't say I was very worried at that point. Once they came back, the dean proclaimed my successful completion of the degree, and we all rushed off for some (sadly delayed) champagne and cake.

I even wore a suit, and here's a picture to prove it:

Much thanks to Uwe Wolter, who was the local member of the committe and therefore the grand orchestrator of all the formalities, the formal parts went smoothly. After the defense, the stressful part of the day started: I had to collect all people's menu choices for the evening, send my family and friends shopping for the evening's party, clean the apartment and of course smear huge swaths of marzipan cake all over my suit. Thanks to very good help from my brother, his girlfriend, Håvard (my roommate) and my mother, and Tilde, we managed to get ready just in time to arrive ten minutes late for the scheduled dinner.

Magne and Peter:

Neil and Uwe:

Tilde:

Since Eelco took the pictures, he's not in any of them. Fortunately, Tilde has a few pictures of Eelco, and of the other people present. I'm still waiting for those and will upload a few once I get them (and get some green lights from the people depicted).

After dinner, we all (committee, advisors, friends and family) drove back to my apartment and Tilde whipped up drinks to all. She even tricked one into me;) I was very pleased to see that my office neighbour and student advisor, Ida Holen, found the time to show up. Also, I had friends flying in from Oslo (okay, Holmestrand) and Trondheim for the event, namely Karl Thomas, Karina and Leif Olav. Thanks guys! Hope the drinks and food was worth it;) The usual Bergen posse showed up as well, including Stig, Fay, Knute, Glenn, Espen, Tommy x 2 and Paul Simon (if I forgot somebody, ping me).

Disputasfest, onsdag 27.06.07, kl 21:00
Sted: St Halvardsvei 25B

I anledning overstått sommersolverv (og muligens overstått disputas ) falt det seg naturlig å invitere til en liten sammenkomst. Av upraktiske årsaker blir kalaset hjemme hos Håvard og meg i St. Halvardsvei 25B. Varm og kald voksen- og barnedrikke blir servert, med kaker og kaffe, gjerne alt på en gang. DJ Sørbø står for kveldens smekre toner. Ta gjerne med følge og godt humør, samt en fluktstol eller krakk. Kleskode: polynesisk bastskjørt eller annet ikke-formelt antrekk.

Selve disputasen avholdes i Store Aud, 2. etasje (rom 2144) på Høyteknologisenteret i Bergen (HIB) [ikke Høyskolen], kl 13:00.

Disputasen min blir onsdag 27. juni kl 13:00 [mulig dette blir flyttet pittelitt avhengig av flyforsinkelser] i rom 2144 (Store Auditorium), Datablokken, Høyteknologisenteret i Bergen. Alle som er interessert er hjertelig velkomne til å dukke opp. Ring eller send e-post hvis du vil ha retningsanvisning

Komiteen er Neil D. Jones, Peter D. Mosses og Uwe E. Wolter.

Jeg får først ca 40 minutter til å presentere oppgaven, deretter skal Neil Jones gi et 15 minutters sammendrag. Etter dette kommer det egentlige forsvaret, der komiteen og tilskuere stiller spørsmål. Etterhvert blir enten hele greia forkastet eller så går tilskuermengden tom for spørsmål. I begge tilfeller avsluttes seansen.

I samsvar med innleveringsritualet har komiteen har allerede evaluert (og anbefalt forsvar av) den innleverte oppgaven. Papirkopier finnes i universitetsbiblioteket, på mat.nat.-filiane. En reformattert (etter universitetets profilmal, må vite), korrigert versjon vil bli gjort tilgjengelig i trykket form på disputasen.

På kvelden, rundt 21:00-tiden (også onsdag 27. juni) blir det fest. Sted er ikke avklart enda, men jeg annonserer det så fort jeg finner ut. Igjen, alle som er tørste, sultne eller selskapslystne er naturligvis velkomne.

(Vanligvis driter jeg en lang i debatten om utdanning. Kvalitetsreformen er en vits, og de fleste utspill fra politisk hold om dagen er like troverdige som Bush sin retorikk om hvor nødvendig invasjonen av Irak var. Dessverre klarte jeg ikke holde meg i skinnet i dag etter å ha lest de siste blødmene i dagspressen.)

Det later fortsatt til å være en utbredt oppfatning om at lenger semestre fører til dyktigere studenter. De siste dagers artikler belyser spesielt Jens Masengs (NSU) utspill om at Norge er flinkest i klassen fordi sammenlignet med Nederland og Sverige så studerer norske studenter lenger. Øystein Djupedal har også vært på banen og sagt at studenter må studere mer.

Dette er jo fiffige men utrolig simplistiske tanker. Antakelig har man blitt forledet til følgende resonnement: Vi kan måle tid. Det er lett. Og hvis vi kan få folk med på at tid = kvalitet, så er det enkelt å øke kvaliteten -- vi bare forlenger semesteret. Det er dessverre ikke noen klar, linær sammenheng mellom tid og studiekvalitet, men så lenge ingen påpeker dette, slipper vi nok unna med et godt, gammeldags semesterforlengingstriks(tm).

For de av oss som ser innsiden av universitetssystemet på daglig basis, vet vi at lenger semestre ikke fører til mer studering eller flinkere studenter. Det finnes få, om ingen, fungerende mekanismer som får dagens studenter til å jobbe godt. (Men husk: det er ikke noe mål at studenter skal jobbe godt, bare mye.) Med unntak av de meste nevrotiske studentene på profesjonsstudiene, så er det skippertaksmetoden som råder for alle studentene. Det er denne som gir best uttelling for den enkelte. Systemet er lagt opp slik at for den enkelte svarer det seg aldri å bruke mer tid enn nødvendig. I praksis er det alltid karakter/tid som gjelder, ikke karakter alene. Man kommer inn på master med C i snitt, så bruk tiden på noe fornuftig -- ikke på studier! Såfremt man har litt vett i skolten, kan man derfor fint ha en deltidsjobb, eller en fleksibel heltidsjobb, ved siden av studiene. Og hvis man først har litt vett, ser man jo at dette er det økonomisk fornuft i, også:)

Hvis man i tillegg til vett har en sosial antenne (én er tilstrekkelig), finner man ut at folk som leser jevnt og trutt ofte blir sett ned på (og hvem liker vel disse patetiske streberne?). Man ser også at livet ikke foregår på universitetet, men i ymse sosiale lag (klubber, foreninger, laug, interesseorganisasjoner med tilknytning til universitetet). Det er med andre ord liten eller ingen grunn til å dukke opp på lesesal eller forelesning for noe annet å pleie samvittigheten. Som student lærer man for å mestre samvittighetskvaler. F.eks. fungerer bierstube utmerket til slikt.

Som en fotnote kan det er også verdt å merke seg at elever som har overlevd videregående har vanligvis bygget seg opp en forsvarsmekanisme mot kjedsommelighet som forhindrer stabil studieprogresjon. Det er faktisk helt utrolig hvor effektiv den norske skolen er til å avlære gode studievaner hos elever som skulle ha fått disse inn annetstedsfra.

Som Djupedal så elegant klarer å unngå å si: det er såklart ikke mer studier vi trenger, det er bedre studier. Dessverre er ikke dette så lett å få til, og det ville antakelig kreve en del alvorlig omkalfatringer i videregående for å støtte opp under.

Det er dog ikke slik at jeg klager. For fulltidsarbeidende som vil ha studentrabatt på telefon, buss, breiband, reiser, forsikring, et rentefritt lån, samt invitasjon til nattelange fester, er livet som pro-forma student helt brillefint!

Treningsdagbok for Pippin - Blodspor + Ettersøk

• Uke 8 - Leke litt i hagen med litt blod og leverbiter (5-10m). Brukbart.
• Uke 9 - Stig i Vegas - ingen trening
• Uke 10-11 Tre-fire nye forsøk, men nå med skikkelig blod. Også et fôrslep (blod+leverpostei). Masse nybegynnerfeil, f.eks syntes jeg det var for lite blod og gikk litt tilbake i sporet og la til blod. "Datering" av spor blir da helt feil og Pippin gikk frem og tilbake. Neste gang var det fôrslep som var grisete, gikk greit men terrenget var for tøft for ham. Også en tullete feil ved at vi gikk spor med ham en dag når vi hadde det travelt med resultat at sporet var dårlig merket/planlagt og det var for mye vind på stedet. Lengde i gjennomsnitt 10-20m
• Uke 12-13 - Siden butikken ikke hadde klart å bestille blod som lovet, fikk han halvannen uke pause. Neste forsøk gikk på én måte veldig bra, han fant slutten veldig fort. Men han gikk utenom det meste av det 20m lange sporet. Trolig mest på overvær, og teorien var at han gikk på "folkespor", dvs den veien jeg hadde gått da jeg la ut godbiter i sporet rett før han gikk.
• Lørdag 12. mai - Efter diskusjon ble vi enig om at han trengte et lengre spor, på et sted med lite vind, uten tøft terreng, hvor vi tydelig markerte sporet med klesklyper, og hvor mitt spor bare fortsatte slik at han ikke ble forvirret av spor frem og tilbake. Vi reduserte også antall godbiter (rå lever) i sporet til ett på et "sårleie". Jeg var egentlig ganske fornøyd med det 40-50m sporet. Jeg la sporet tidlig om morgenen og vi gikk sporet 2 timer senere. Denne gangen føltes det som langt mindre nybegynnerfeil. Jeg viste han første blodflekk og sa "SPOOOR". Han hadde nesen i bakken og gikk opp på stien. Hadde andre vært der og snust på mens vi var borte? Fay som holdt båndet kalte ham tilbake. Han begynte nå å spore og markerte blodflekkene. Efter 10m ble det litt halvhjertet og han var ikke så nøye. Ved 20m fant han "sårleie" med masse blod og en leverbit. Nå var han tent, og gikk fort, effektivt og spornøye i kanskje 15m. Så er jeg litt usikker på hva som skjedde. Kanskje mistet han ferten av blod og gikk over på mitt "folkespor" med det resultat at han føk forbi sporslutt (med rå lever og masse blod) og fulgte mitt spor. Jeg bar ham tilbake til sporet og Fay viste han sporene og han fant sporslutt. Jul, 17.mai og alt det der.
  
  Så hva lærte vi av dette? Han blir tent av godbitene som da må ligge blant blod for å få ham til å markere/sjekke blodsporene. Men vi må ha flere godbiter, og gjerne noe helt i starten, kanskje må vi ha et "sårleie" hver 10m. Ellers hadde vi hvert spor et menneskeskritt fra hverandre. Fay mener distansen må være kortere men jeg mener at vi kanskje må ha litt mer blod på hver slik. Men hvis vi skal ha viktigere sårleier må kanskje disse være store. Ad folkespor så må vi kanskje skaffe noen gummistøvler. Uansett er vi fornøyd, han gikk et langt spor og han fant sporslutt. Vi gjør også langt mindre feil. Området var også bra.
• Søndag 20. mai - Litt over en uke siden sist. Stig var bortreist halve uken og vi hadde 17.mai++ innimellom også. Vi skrev mye sist siden vi var litt usikre. Stig la nå spor på en overskyet dag med våt mose, en del vind men sporet var i skogen. Sporet ble markert med klesklyper. Starten hadde en del blod og leverbiter. Brukbart med blod, ikke så langt mellomrom, og så fire mindre leverbiter på større blodflekker iløpet av 30-40m spor. Han var veldig ivrig før jeg viste sporstart, han kjente vel lukten av blod. Måtte roe ham ned ved sporstart. Så giret at han gikk i feil retning. Holdt line fast og han kom tilbake. Pekte mot neste spor (i en ettersøkssituasjon vet en hvor dyret har løpt så jeg gikk utifra det er ok) og så begynte han å spore. Gav ham line efterhvert som han ville ha. Han var ivrig og var 90%+ trofast mot sporene, med kanskje maks 50cm bort fra sporet. Ignorerte tre av godbitene og gikk heller videre. Fant sporslutt uten problemer og fikk masse skryt. Fikk lov å romstere fritt i sporet efterpå. Så det gikk veldig veldig bra. Kanskje beste spor sålangt, én person med på sporing som kunne guide ham hvis ting gikk galt. Han fulgte heller ikke "folkespor" videre så i dag fulgte han blodet. Vi gikk også når han var sulten. Veldig fornøyd, han har skjønt det! Vi gjør det samme neste gang også for å se at det sitter!
• Mandag 28.mai - Igjen litt over en uke siden sist. Vi hadde besøk denne helgen, og vi trengte begge å komme oss ut i skogen for litt kvalitetstid. Han klarer nå på magisk vis å lese når han skal ut og gå spor tror jeg. Det er noe ivrig over ham allerede fra han går ut porten. Men vi kom da til sporstart. Litt vimsing først fordi han blir tent med blod i nesen, jeg roer ham ned og peker ut neste spor hvor det er en leverbit. Nå er han i gang. Det er fort, presist og effektivt, men ser ut til å kutte noen hjørner i det 50m sporet. Konsentrasjonen begynner å bli bedre og han kommer til sporslutt veldig fort. Ikke interessert i "sporleie", og bryr seg lite om leverbitene underveis. Han følger blod og får belønning til slutt. Efterpå får han romstere rundt litt fritt i sporet før vi går videre på tur. Glad hund.
• Fredag 8. juni - Jeg er oppe halv syv og ute i skogen kvart i syv for å legge blodspor. Er så varmt på dagen (25C+) så han må gå spor før jeg skal på jobb. Legger 60-70m spor, klart lengre enn alle andre spor, men i skogen med mye mose. Bruker litt mindre blod enn vanlig. Lydigheten er bedre, han er roligere ved sporstart, jeg viser ham likevel spor to med en leverbit selv om han helst vil videre fort. Rå lever er godt. Han er tent og går nøye men effektivt videre. Ganske så raskt. Jeg er imponert og jeg mumler for meg selv "han har virkelig skjønt det" der han farer forbi små levergodbiter i sporet fordi blodet er det som interesserer. Siden jeg er så imponert sier jeg "fliiiink", som er det samme jeg sier når han går fint i bånd, og han stopper opp og snur seg og ser på meg "kan jeg få en godbit?" Jeg bekymrer meg for om jeg ødela konsentrasjonen hans. Men heldigvis fortsetter han rett til sporslutt hvor 2/3 av frokosten hans er som rå lever. Veldig glad hund, men han fortsetter litt videre i folkesporet. Gir "Fri" og han fortsetter litt i mitt gamle spor men jeg går i en annen retning og han kommer med meg. Han har virkelig skjønt det. Kanskje vi skal bruke litt eldre spor og litt lengre nå.. konsentrasjonen på 4 måneder gamle pippin er milevis bedre enn for én måned siden. Som en tilleggsopplysning kan jeg si at vi gikk forbi neste dag, og han løp (fritt) mot sporet og han gikk effektivt gjennom hele sporet med nesen dypt i marken for å finne blod. Ingenting i veien med nesen, men vi må ta det rolig likevel for å bygge konsentrasjon og glede.
• Onsdag 20.juni - Vi trodde vi hadde blod igjen, men det hadde vi ikke, så neste økt ble litt senere enn planlagt. Vi la sporet i sekstiden i skogen opp mot Løvstakken. Terrenget var relativt bratt og det er mye mer vegetasjon nå. Brukte ca 250ml blod, utvannet med vann (duh), og sporet ble vel rundt 100m med blod for hvert skritt. Vi var ute igjen tre timer senere, og Fay fulgte oss som "skytter" på litt avstand. Pippin var sulten og han visste (som vanlig) at det var en spesiell tur. Med fare for å gjenta meg selv, Pippin har virkelig skjønt det. Denne gangen lot jeg ham få bra med line (3-4m) og gjøre alt selv. Han mistet sporet noen ganger (gjerne 3m) , men fant veien tilbake til sporet selv uten åpenbare problemer. Konsentrasjonen er absolutt der. Neste spor bør kanskje Fay få legge og gå med ham.
• Lørdag 23. juni - Tid for Fay til å legge sitt første spor og gå det med Pippin. Med masse velmente instrukser laget hun et 50+m spor i mose-dominert terreng uten store høydeforskjeller. Tre og en halv time senere var hun og Pippin klare. Det startet veldig bra med en tent Pippin som sporet og han fikk mye line å jobbe med. Gikk fort første halvdel og det var brukt rikelig blod. Så oppdaget Pippin Stig 15m unna med kamera og teleobjektiv, "Hva gjorde han der?" Ti sekunder senere fortsatte han på sporet. Konsentrasjonen var kanskje ikke 110% efterpå, men han fortsatte. 10m før slutt sporet Pippin av, Stig så en annen hund på tur der Pippin var på vei mot. Hunden og litt manglende konsentrasjon gjorde at Pippin mistet sporet. Hund og eier gikk videre, og Pippin ble båret tilbake på sporet, hvor på han fullførte helt fint. Så han kan spore, men han er en valp og litt ukonsentrert. Fay fikk verdifull erfaring både å legge spor og å føre ham. En ting som vi begge må bli flink til er å merke veldig tydelig hvor sporet går slik at vi også er konsentrert. Og fotograf skal det ikke være underveis i løypen eller synlig fra løypen. Andre hunder på tur er ikke urealistisk setting så det kan vi ikke gjøre noe med. Bør være minst én uke til neste gang nå.
• Lørdag 30. juni - Stigs tur å legge spor. La sporet rundt fire på en relativt varm dag. Nytt sted, over blokkene opp mot Løvstakken. Sporet ble på minst 120 meter og var nærmest en buktende slange gjennom terrenget. Terrenget var relativt bratt og tett skog. Gikk tom for klesklyper halvveis siden jeg var flink å merke. Spilte selvsagt ingen rolle for vesle sporhund, han sporte som en konge uten stopp. Fabelaktig. Han klarte ogå et punkt med 2-3m mellom blodet. Han takler også helt fint endringer av sporet, han søker seg frem igjen. Super hund! Ville spore videre, var sååå giret!
• Fredag 6. juli - Fays tur å legge spor. Hun ville legge spor tidligere i uken, men vi utsatte det litt, maks ett spor i uken. Fay la sporet rundt fire på ettermiddagen og det var varmt. De gikk sporet halv-ni ni, så alderen på sporene øker hele tiden. Terrenget var tøft med mye einebærbusker, store blåbærbusker og mye svinger i en bratt skråning. Veldig bra merket med klesklyper. Hun telte 100 dråper på ca. en halv liter utvannet blod. Pippin var litt forvirret helt i begynnelsen, men fikk peket ut retningen fra første spor, så gikk det fint. Vi har sett dette før, men må finne ut om det er normalt og om det er noe vi må korrigere. Stig kom 15-20m etter for å plukke opp klesklyper og måle sporet med snor. Pippin fant veien hele veien uten problemer. Fay hadde kanskje litt kort line, men det går nok bedre neste gang. Fay ble bedt om å estimere lengden på sporet og varierte estimatene fra 60m til 130m. Ifølge snoren var sporet 150-170m. Veldig bra, men sier noe om hvor vanskelig det er å estimere spor i skogen.
• Fredag 13.juli - Stig laget et spor på 130-140m, primært over en myr. Første gang på myr, med alle gassene og luktene der. Vekslet mellom myr og skog, og med en del svinger. Pippin klarte jobben uten noen reelle problemer. Var relativt vått i myren men siste soldag på lenge. Lot Pippin jobbe på mer avstand og det går bra.
• Lørdag 21. juli - Stig laget et 170m spor i primært skog, men også med myr. Fay og Pippin gikk sporet. Sporet hadde én vinkel midt på myren, med halvannen-to meter hopp. Gikk også over berg, og endret høyde en del ganger. Han sirklet ved vinkel og fant veien fint. Siste halvdel av sporet var i et område hvor hjort hadde vært natten før, så mange distraksjoner. Natteleie bare 10m unna. På slutten fikk han hjortefot for første gang og bjeffet iherdig på denne nye tingen. Litt viltkarusell og hjort ble kjempegøy.
• Søndag 29. juli - Stig laget et 200m+ spor i røffere terreng med to vinkler, myr, avhopp og å krysse en sti. Ekstra vanskelighet var at det var en god del regn denne dagen, noe som er fin trening, siden det regner mye i hjorteterreng under hjortejakten. Sporingen klarte han fint, men måtte søke litt ved vinklene. Fikk ingen hjelp på disse punktene men klarer det han skal. Halvveis i sporet var Fay som tok bilder (se blogg), der var en sving og han mistet litt konsentrasjon. Han fikk gå ti meter unna hvorpå Stig kalte ham inn (han kom umiddelbart), fikk vist stedet han hoppet av sporet, og så gikk resten veldig bra. Fant hjortefot på slutten. Helt stille denne gangen, og spiste rå lever før han tok foten. Trenger kanskje litt pause før vi tar et lengre spor nå.
• Søndag 19. august - Inspirert av NM dagen før hvor Stig laget spor, så var det på tide for Pippin å vise at han er ikke dårligere. Ny type terreng, ut på Sotra med tett myr+lyng og "toskaberg". Skulle bli opplett, men neida, idet sporet ble lagt så begynte det å hølje ned. Og for å komplisere ting mer så var det så "lett" for sporlegger å gå i det åpnere terrenget at sporet ble jo mye lengre enn vanlig. Stigs estimat var 350m-400m, men Pippins bestefar mente det var kanskje 500m. Det var ikke alt, Stig mente bestefar skulle være med som skytter, Pippin trenger å bli vant til at flere er med. Som om det ikke var nok, sporet fikk ligge fem timer i regnet som var ganske lenge for ham. For å trøble skikkelig så reduserte Stig også mengden blod nesten ned på konkurranse nivå, ca. én dråpe for hver meter. Mye på en gang. :) Vi vet jo nå at han kan dette og er ivrig. Lyng og myr var ikke så vanskelig, det tok han fint med nesen godt nedi lyngen og fant blodet selv om det ikke var lett for en liten dachs å bevege seg i den høye myrete lyngen. Problemene kom som ventet på toskabergene, og det var flere av dem. Regnet hadde tatt knekken på blodet så han måtte søke og han søkte i sirkel helt fint. De fleste ganger funket sirklingen hans, men to ganger måtte jeg kalle ham tilbake til sporet. Og ja, han var sliten men stolt når han fant slutten. Taklet det hele fint. Kjempestolt Stig. Neste økt er om to uker, må finne et nytt terreng som er utfordrende. :)

Due to professoral scheduling constraints, I've had to move the Spoofax seminar. New time, same place:

Time: Tuesday 8th of May, 14:15.
Location: Lunch room, 3rd floor.

It had been disturbingly quiet in my inbox for a couple of days. I had seen less than a fistful of e-mails in my inbox for almost two days, plus a few commit messages for stratego-dev. This was a bad omen, I knew, but I rather spent my time working on my dissertation than taking much heed. Woe unto me.

As I woke up one morning (today, in fact), I noticed that there were absolutely no new e-mails in my inbox, not even a friendly spam message. Something fishy was definitely afoot.

I put on my detective had, and started deducing. My prime suspect: the .procmailrc file I edited a few days ago. It's not unheard of that I hose this file now and again when I think I'm in a hurry and decide that it's better to save early and safe often, even on live systems. Closer inspection and a few recollection exercises later told me that I had received e-mail just fine after the edit.

On to the next theory. I'm subscribed to a few open-source projects, among them Gentoo. Most, if not all of these e-mails are not sent directly to my university address, but rather through an ISP. I store a copy of these e-mails, in case of rainy day like this (quite uncharacteristically, it's sunny today, but you get my point).

I sshed inconspicuously over to the relay machine and checked my inbox there. As I suspected: full of goodies! At this point, I get the sinking feeling I usually experience when having to deal with the university mail system. While it's probably great at Fighting Spam and Furthering the Cause, it often becomes rather overzealous in its Quest. This case, it would later turn out, was no exception.

At this point in time, I thought it prudent to ask: What would Postel do? I never met the guy, so I didn't have the faintest inkling. That didn't stop me from at least trying something. I opened a new terminal window, then telneted over to rolf.uib.no and sent an e-mail to myself in the old fashioned way: by writing SMTP commands by hand.

250 OK id=1HfAwM-00051d-SO

So no problem there. Then I tried to send myself an email using ye goode olde pine on the mail relay host. Nothing. Eaten alive. The mailmonster was definitely on the prowl.

I checked the maillog, and found a disturbing amount of stat=Service unavailable. Not good. At this point, I sat down and poured myself a whiskey. Or, I would have if (1) I was a real private investigator, and (2) I liked whiskey, and (3) I had a free chair. Lacking all of these, I scratched my head substitutively, and thought: "What if I rather try to telnet from the relay host, and not my desktop?". I tried that.

550 X-UiB-SpamReport: *.*.*.* is (rbl.uib.no) blacklisted Mail refused, see http://www.uib.no/it/rbl/

Bingo!

A quick scan through UiB's black list (which can only be reached if you're on the university network) showed that my relay host had been blacklisted when the problems started: 2007-04-19, at 07:43:16. (It must be noted that my growing suspicion was only sparked at around 11:31:21, when I woke up and checked my e-mail that day).

I rushed off an e-mail to the UiB postmaster, rerouted my e-mail through another relay, and now hope for the best.

Mail Hosting

If anybody knows of a good and reliable mail hosting service, possibly in the style of GMail, that allows me to write mail filters comparable to procmail (it is imperative that I can filter on arbitrary mail headers), please let me know.

As part of the PhD formalities, I'm required to hold a seminar on a topic of my own choosing. It's supposed to demonstrate to willing (or not-so-willing) listeners that I know how to talk scientifically and intelligibly about at least one subject.

I decided to present the Eclipse plugin for Stratego I've been hacking on for the last two years. It's becoming a rather interesting development environment, and I suspect that people with an interest in computer languages and/or development environments might actually find some of the material interesting.

Everybody, even (perhaps especially!) non-university folks are of course welcome to drop in, if they have the time.

Software development is expensive primarily because of the associated
maintenance cost; recent estimates suggest that about 70-90% of the
total cost of a software product is due to maintenance. It is therefore
desirable to automate as tasks as possible by supplying convenient and
powerful maintenance tools to the developers. This automation requires
the construction of software that analyses and transforms
other software.

In this talk, I will demonstrate Spoofax, an interactive program
transformation environment based on Eclipse. This environment supports
the development of stand-alone software transformation programs using
the Stratego software transformation language and the XT toolkit of
transformation components. I will demonstrate the applicability of
Spoofax and Stratego/XT through a series of transformation programs for
Java code.

Time: 14:15, Tuesday 8th of May (Updated Again)
Location: Lunchroom, 3rd Floor, Informatikkblokken, Høyteknologisenteret i Bergen
Cookies: Yes

If you're vaguely interested in dropping in, but don't know exactly where to go, contact me or drop by room 4152A (my office) in the fourth floor in the Informatics-wing of HIB around 14:05, and I'll guide you.